lørdag 30. januar 2010

Slik ser Islamabad ut (og jeg har endelig fått internett!)




Og det er det flere grunner til: Liverpool vinner mot Bolton ser det ut som, i skrivende stund leder vi 2-0 (og der mistet jeg alle leserne mine...)




Neida, jeg er ekstra begeistret fordi jeg har tilgang til denne informasjonen. Det er først nå jeg har fått internett og telefon, begge deler var ekstremt vanskelig å få på plass, og jeg har rett og slett følt meg veldig isolert. Dette er ikke en by hvor du bare fyker på hjørnet for å kjøpe en avis, så godt kjent er jeg heller ikke ennå. Mer om dette i et korrespondentbrev jeg jobber med nå.




Foreløpig er alt fint - folk er hyggelige, imøtekommende, jeg snakker språket for faen, men jeg merker at det er viktig å ligge lavt i terrenget. Det er det flere grunner til og jeg blir advart hele tiden. Etterretningstjenesten i dette landet er ekstremt aktiv, nesten så det blir komisk - og da er det også betimelig å spørre hvorfor de ikke lykkes bedre i å ta opprørerne. Men så enkelt er det jo dessverre ikke. Det verserer en rekke rykter og (konspirasjons)teorier om hvem som står for terroren.




Legger ved en oversikt over Islamabad - en liten infotavle jeg kom over på en fjelltopp som gir utsikt over hele byen. Dette er altså en konstuert by, den opprinnelige hovedstaden er havnebyen Karachi. Bydelene i Islamabad er delt opp i bokstaver og tall. For eksempel F1 til F8 eller G1 til G9 (blir utvidet nå)

torsdag 28. januar 2010

Første stopp: Kjøpesenteret Dubai


Kjære venner. Jeg kan vel skrive noen ord selv om bloggen fortsatt er under utvikling. (Dagfinn Sagen, kjenn din besøkelsestid)

Jeg sitter i Food Courten i terminal 1 i Dubai, det har jeg gjort de siste timene, men nå nærmer det seg avgang til Pakistan. Klokken er 13.40, jeg flyr klokken 16.50.

Som ventet vakte min skuddsikre vest og hjelm oppsikt da bagasjen bla scannet. Sikkerhetspersonellet trodde jeg var fra militæret, men jeg sa "no, journalist, no journalist". Etter at vi snakket forbi hverandre i noen minutter åpnet en av de burkakledde vaktene sekken min, fant frem nrk-mikrofonen og begynte og le og rope "sæhæfi, sæhæfi", som er det arabiske ordet for journalist.

Nå åpner innsjekkingen til Islamabad.

Snakkes!