God damn, min samvittighet!

Fawad Ashraf, den gode samaritan. Klarer ikke å venne seg til at kvinnen i etasjen under skal lage mat til ham når han kontakter henne over intercomen, derfor setter han i gang på kjøkkenet selv. Til mitt forsvar, mind you, jeg er en brukbar kokk, men pokker ta non-nonstickpan og strømmen som stadig går. Jeg sto i mørket og stekte disse nette musekroppene, da lyset kom på så det slik ut. (Klarer du å se hva det egentlig er?)

Jeg endte opp med å spise tørr brokkoli, den er til gjengjeld organisk og passe sprø. Noe annet rakk jeg ikke, på grunn av all jobbingen i går. Har laget magasinsak til Nyhetsmorgen som jeg hørte nettopp (nok en gang; Allah hu Akhbar for nettradio!), dessuten redigerte jeg ferdig saken til Uriks ikveld - og nå skal jeg gå i gang med "korrespondentbrevet" til Verden på lørdag denne helgen. Dessuten var jeg live i Dagsrevyen igår - var ikke spesielt høy på pæra da jeg forlot hjemmet klokken 22.40 i går kveld - livestedet som Associated Press tilbyr ligger ganske øde til og på veien bort bulket en stressa sjåfør bilen.

I natt har jeg forresten sovet godt - vært på apoteket og kjøpt propper. De hersens bikkjene setter fortsatt i gang omtrent klokken 23.38.

Trøtt men søvnløs, tett i nesa men ikke forkjølet.

Hei dere!

Først bildet: Det er av et vindu til et gammelt hus jeg stakk innom her om dagen. En jeg har blitt kjent med har kjøpt det og skal pusse det opp. De fleste vinduene i helt vanlige hus ser slik ut, dette ble fint pga kontrasten med lyset.

I dag er jeg sliten. Sover ikke skikkelig om nettene - litt på grunn av bjeffekoret som setter i gang nøyaktig klokken 23.38 hver kveld - jeg tror det er rundt åtte stykker, for det meste schæfere. Også er det bønneropene - morgenbønnen er klokken 05.30 og her i nærheten ligger minst fire moskeer jeg kan høre. En liten time senere pleier barna i etasjen under å våkne, de bråker noe sinnsykt når de leker og jeg klarer ikke fange opp hva de sier, så da ligger jeg våken og gjetter meg frem til hva de sier.

Ambassadøren til Pakistan, den norske altså, holdt et foredrag om Norge for en studiesirkel i dag. Jeg var og hørte på. Studentene lurte på alt mulig rart, om vindkraft, om norsk-pakistanere, om økonomien, forholdet til Russland etc. Karikaturene ble overraskende nok ikke nevnt en eneste gang.

I hele ikveld har jeg redigert en sak som går i Uriks klokken 2230 overimorgen, altså torsdag. Jeg har filmet, klippet og vært reporter selv. Kjenner at jeg er litt stolt. Den ble fire minutter og jeg syns den er godt redigert til å være første sak jeg lager på denne måten. Og imorgen, altså onsdag er jeg med i Morgennytt i NRK1 også - the show I previously hosted that is.

Hmm, dere må bli flinkere til å kommentere!

Første sak på trykk.

Så er jeg i gang! Her er det første jeg har produsert herfra. Måtte selvfølgelig være relatert til sport. Veldig synd om cricket ikke lenger kan være det forsonende elementet mellom India og Pakistan. Er det ikke rart at når man er uenig om noe, (i dette tilfelle en politisk uenighet som går tilbake til 1947) så klarer man å krangle om virkelig alt? Og de som må lide er ofte den uskyldige tredjeparten som ønsker forsoning.

http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.6972862