Fawad Ashraf, den gode samaritan. Klarer ikke å venne seg til at kvinnen i etasjen under skal lage mat til ham når han kontakter henne over intercomen, derfor setter han i gang på kjøkkenet selv. Til mitt forsvar, mind you, jeg er en brukbar kokk, men pokker ta non-nonstickpan og strømmen som stadig går. Jeg sto i mørket og stekte disse nette musekroppene, da lyset kom på så det slik ut. (Klarer du å se hva det egentlig er?)
Jeg endte opp med å spise tørr brokkoli, den er til gjengjeld organisk og passe sprø. Noe annet rakk jeg ikke, på grunn av all jobbingen i går. Har laget magasinsak til Nyhetsmorgen som jeg hørte nettopp (nok en gang; Allah hu Akhbar for nettradio!), dessuten redigerte jeg ferdig saken til Uriks ikveld - og nå skal jeg gå i gang med "korrespondentbrevet" til Verden på lørdag denne helgen. Dessuten var jeg live i Dagsrevyen igår - var ikke spesielt høy på pæra da jeg forlot hjemmet klokken 22.40 i går kveld - livestedet som Associated Press tilbyr ligger ganske øde til og på veien bort bulket en stressa sjåfør bilen.
I natt har jeg forresten sovet godt - vært på apoteket og kjøpt propper. De hersens bikkjene setter fortsatt i gang omtrent klokken 23.38.