Kjære venner. Jeg kan vel skrive noen ord selv om bloggen fortsatt er under utvikling. (Dagfinn Sagen, kjenn din besøkelsestid)
Jeg sitter i Food Courten i terminal 1 i Dubai, det har jeg gjort de siste timene, men nå nærmer det seg avgang til Pakistan. Klokken er 13.40, jeg flyr klokken 16.50.
Som ventet vakte min skuddsikre vest og hjelm oppsikt da bagasjen bla scannet. Sikkerhetspersonellet trodde jeg var fra militæret, men jeg sa "no, journalist, no journalist". Etter at vi snakket forbi hverandre i noen minutter åpnet en av de burkakledde vaktene sekken min, fant frem nrk-mikrofonen og begynte og le og rope "sæhæfi, sæhæfi", som er det arabiske ordet for journalist.
Nå åpner innsjekkingen til Islamabad.
Snakkes!
Jeg sitter i Food Courten i terminal 1 i Dubai, det har jeg gjort de siste timene, men nå nærmer det seg avgang til Pakistan. Klokken er 13.40, jeg flyr klokken 16.50.
Som ventet vakte min skuddsikre vest og hjelm oppsikt da bagasjen bla scannet. Sikkerhetspersonellet trodde jeg var fra militæret, men jeg sa "no, journalist, no journalist". Etter at vi snakket forbi hverandre i noen minutter åpnet en av de burkakledde vaktene sekken min, fant frem nrk-mikrofonen og begynte og le og rope "sæhæfi, sæhæfi", som er det arabiske ordet for journalist.
Nå åpner innsjekkingen til Islamabad.
Snakkes!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar